Tur med "Erransk snøscooter"
------------------------------------------
I en drøm jeg hadde om morgenen 7/7-2001 var jeg blant annet med på
en tur med en erransk snøscouter. I drømmen var det flere fragmenter
fra turer ut i rommet blandt annet en tur til Mars. Turen med den
erranske snøscouteren var en egen seksjon mot slutten av
drømmesekvensen. Farekosten det her er snakk om ligner meget på en
jordisk snøscouter. Den har plass til 2 som sitter etterhverandre
slik det er på en jordisk snøscouter. Den har derimot ikke noen belter
eller andre bevegelige deler. Den eneste lyden er noe som kan minne om
en svak summing når den er igang. Denne lyden kan bare høres av de
som sitter på den. Utenfra er den helt lydløs, da lyden ikke passerer
gjennom beskyttelsesfeltet rundt farekosten.
Farekosten er produsert i sin helhet på planeten Erra. Den er
feltdrevet med samme slags teknologi som den som brukes i erranske
variation II romfartøyer. Den er utstyrt med frastøtende
beskyttelsesfelt, g-kompenseringsfelt, samt et dematerialiseringsfelt
spesielt satt opp for denne farekosten. I drømmen befant jeg meg
på en fremmed planet, hvis hav var frosset. Alt var snø og is,
ivertfall i den regionen jeg befant meg. Det var flere av oss og vi
hadde tatt oss til det nevte sted med et større interstellart romskip.
(husker vagt). 1 person pluss meg satte oss opp på den erranske
snøscouteren. Jeg satt bak og den andre personen satt forran og
skulle styre. Dermed startet ferden. Den gikk over snøkledte vidder og
gjennom isformasjoner. Det var et blåhvitt lys over landskapet, og
flere av isformasjonene var blåaktig. Det forekom også
skyer i gule og gulrøde fargetoner noen steder slik at lyset
kunne variere med en
tanke ispedd gule fargetoner inne i det blåhvite lyset noen steder.
Beskyttelsesfeltet som omga
farekosten gjorde så en ikke følte noe vind eller kulde. Inne i
beskyttelses feltet var det innetemperatur, så en trengte ikke
spesielle klær for å beskytte seg mot kulden. G koompenserings feltet
kunne justeres slik at en kunne få en viss følelse av bevegelse under
ferden. Farekosten la seg på en mashfart på ca 300 Km/timen.
Utsikten var
fantastisk og en kunne merke den duvende følelsen når farekosten
fulgte bølger terrenget.
Der hvor det var helt jevnt underlag var farekosten
helt nede på dette, slik at den satte spor slik som en jordisk
snøscouter. Der hvor det var ujevnt terreng svevde farekosten noe over
ujevnhetene. Noe av isen på planeten var slik at det så ut som store
havbølger som var frosset. Der hvor bølgene ikke var for store og
krappe, fulgte farekosten formen på disse og en kunne få en slags
bjerg og dalbanefølelse, men ikke så kraftig som en bjerg og dalbane
da g kompenseringsfeltet stod på mellom 70 og 80 % effektivitet. (Det
er mulig at erranerne ville følt et stort ubehag ved g kreftene som
vil oppstå med kjøring i for eksempel en jordisk bjerg og dalbane).
Ved en plutselig ishindring i veien, ble dematerialiseringsfeltet
aktivert. Farekosten gikk da rett inn i ishindringen, og isen ble
dematerialisert rett forran og rundt farekosten i samme hastighet
som farekosten beveget seg.
Det oppstod da en slags tunnel gjennom ishindringen etter
farekosten, men denne frøs relativt raskt igjen etter denne. På denne
måten kunne vi kjøre rett igjennom ishindringer i 300 km/time uten å
merke noen ting. 300 Km/timen var en hastighet som ble valgt for å
få best mulig ut av ferden utsiksmessig. Farekosten hadde en toppfart
på over 2000 Km/time i land mode.
Den hadde også en fligt mode. Ble denne aktivert
kunne den fly over isen med 100 % g kompensering i valgfri høyde.
Ved flight mode var topphastigheten på over 100000 Km/time i vakuum.
Beskyttelsesfeltet var også så effektivt at en kunne fly ut i det nære
verdensrom (innenfor solsystemet) i flightmode. Flightmode ble i
praksis benyttet for å fly ut fra planeten og dokke med et moderskip
som gikk i bane rundt denne. Hukommelsen fra den delen av drømmen som
angikk turen med denne farekosten er relativt klar, med både farger
landskaper og følelsen av å kjøre den.
Tore.