Noen notater fra en drøm 15/3-1994.

------------------------------------

Første del av drømmen foregikk på et møte I Drammen der det skulle forbredes  til fysiske kontakter med romfolk. Dette møtet var ikke på Vidya, men hos en privat ikke så langt fra Drammen sentrum. På dette møte var det flere jeg  kjenner. Jeg tror Tonny og Kjell var der, samt Per Martin og flere fra Drammen, samt noen jeg ikke kjenner enda. På møtet var også Jannice Jarlum (hun som har hatt UFO kontakt). Hun var sentral på dette møtet. I slutten av denne sekvensen, skulle jeg filme møtet med et videokamera som tilhørte en annen. Kontrollene på dette kameraet var uvante, men jeg klarte å betjene det. Deretter er resten av drømmen uklar. Jeg voknet for å gå på do. Etter dette sovnet jeg igjen. I neste drøm begynte det med at jeg observerte en edderkopp på størrelse med et eple i utstrekning. Det var hjemme hos oss. Åse Nielsen var der, og hun fikk se edderkoppen. Den gjemte seg imidlertid, så det var ikke så mye å gjøre. I neste sekvens var jeg på Lillehammer sammen med min mor, Ole Petter (min bror) og Ole Petters 3 barn. Sidsel (Ole Petters kone)  var hjemme og måtte slite med de svære edderkoppene som på det tidspunktet hadde blitt flere.Vi gikk i det bratte terrenget ned mot Lillehammer fra Birkebeiner Ski stadion. Det var vinter og kveld og vi var på vei til en Rema 1000 butikk mellom Lysgårds bakken og Lillehammer. Nå gjorde drømmen et hopp i tiden, slik at det ble sommer.Vi var fremdeles de samme personene pluss noen flere blandt annet flere barn og Åse Nilsen, Sigrid Skalstad, Tonny, Kjell og Camilla tror jeg. Vi var et sted et stykke til venstre for Lysegårds bakken noe høyere opp i skogen bak denne, hvor det var et lite fjell parti eller noe lignende. Plutselig kom det tilsyne en åpning i fjellet som minnet om en dør. Ut av denne strømmet det relativt sterkt gulaktig lys. Vi gikk helt inntil åpningen og merket at den var dekket av en glasslignende plate. Plutselig kom det tilsyne 2 personer på baksiden av "glass" platen, en mann og en kvinne. De stirret på oss og vi på dem. Det kom da i tankene om at det var 2 rom-mennesker. De så ut som oss, men med en lysere hudfarge. Kvinnen var kledd i en grå jakke med en liten anelse fiolett. Hun hadde langt hår som hang helt ned over skulderne. Av alder så begge ut som om de skulle være mellom 18 og 20 år. Plutselig forsvant "glass" veggen og vi kunne gå igjennom åpningen og inn i den underjordiske basen. Den bestod av et stort kvadratisk rom som var opplyst av et lys som kom alle steder fra.Vi prøvde å snakke med de 2 rom-menneskene, men de snakket Romsk (utenomjordisk språk), slik at vi ikke forstod hva de sa. Inne i rommet var det flere rom-mennesker (de fleste barn). Vi greide å få istand en kommunikasjon ved hjelp av gestikulering. De romske barna viste stor fantasi, slik at en kommunikasjon kom igang. Jeg begynte nå å lure på om det var noen annen utgang videre inn i basen. Jeg fikk da en tanke om en heis. Plutselig fikk jeg en innskytelse om at jeg skulle prøve å prate romsk til et av de romske barna. Jeg oppdaget da til min overaskelse at jeg da forstod hva jeg sa, samt hva de romske sa når de pratet Romsk. Etter dette fikk jeg en oppgave som tolk mellom de Romske og Norske når dette var nødvendig. Jeg fikk vite av et romsk barn at hele rommet vi befant oss i utgjorde heisen. Jeg fikk også vite at all teknologi på basen ble kontrollert av mentale impulser. Barnet sa at vi ikke kunne reise før døren var lukket. Den stod framdeles åpen. Jeg og noen av de romske barna sende da en tanke om at døren skulle lukke seg. Den gjorde da det. Jeg sende så en tanke om at rommet vi var i skulle bevege seg nedover. Jeg hadde da en formening om at da kom vi dypere ned i basen. Rommet begynte så en tilsynelatende bevegelse nedover i fjellet. 2 av barna skulle så av og rommet stoppet, samt at døren åpnet seg. Men isteden for en underjordisk verden utenfor, var det hav og noen øyer. Det var også fortidsdyr. Vi hadde reist et par millioner år bakover i tiden. De 2 barna gikk av her forde de skulle til en øy. Deretter lukket døren seg igjen og rommet fortsatte videre nedover. Jeg tenkte da at det skulle stoppe. Det skjedde.Uten for åpningen var det et knallblått hav, og i dette havet svømte det et merkelig dyr på størrelse med en dinosaur. Det så ikke ut som noen dinosaur, men som et klassisk fabeldyr. Det hadde en fiskelignende hud, med flere hudfoller som utgjorde noen slaks finner. Jeg fikk da i tankene at vi nå hadde reist lengere til bake i tiden enn Jura perioden. Jeg fikk også tanke om at denne perioden var den som ble beskrevet i Stiansens kurs som den perioden da vesenene bare hadde astral bevisthet (måne tiden). Etter å ha sett dette sendte vi en mental innstruks om at dørene skulle lukke seg, og rommet skulle bevege seg oppover igjen. Vi reiste da tilbake til utgangspunktet. Rommet var en tidsmaskin som reiste bakover i tiden ved nedadgående bevegelse, og framover i tiden ved oppadgående bevegelser. Jeg fikk så tanke om at rommet skulle reise videre oppover forbi det stedet der vi kom på. Jeg tror at dørene lukket seg og at rommet begynte sin ferd videre oppover inn i framtiden. Ved neste stopp ville vi kommet ut i romfolkets sivilisasjon. Jeg våknet desverre før rommet stoppet siste gang. Av og til mens vi var på stasjonen tenkte jeg på Sidsel som hadde måtte bli igjen for å bekjempe de store edderkoppene.

Tore.