Dette er et prinsipp som hele skapelsen og alle dets strukturer utvikles etter. Det går utpå at deler av kosmiske livsstrukturer utvikler seg videre fra sitt utgangspunkt slik at disse deler etter hvert tilfører skapelsen som helhet noe nytt. Når et materielt kosmos blir skapt inne i et superunivers skapes først kroppen til det gudevesen som skal opprettholde kosmoset. Deretter vil en sjel som har gjennomgått de nødvendige erfaringer gjennom å ha vært forskjellige livsstrukturer inkarnere i denne kroppen. Dette vesen skaper så den materielle struktur som er inne i kosmoset, og denne strukturen blir en ny og unik struktur basert på skaperens kreative utfoldelse. Gjennom dette tilføres skapelsen som helhet noe nytt og den vokser som sådan.

Det sentrale kosmiske prinsipp sier derfor at en sjel gjennom sin kreativitet tilfører skapelsen som helhet noe nytt som blir berikende for skapelsen som helhet. For at en skjel skal komme til det nivået hvor den selv blir skapende må den ha vært igjennom en runde hvor den har blitt utviklet til dette nivået. Dette blir den ved å gjennomløpe en stigende åndelig evolusjon igjennom å erfare via forskjellige livsformer fra det enkleste opp mot de mer avanserte.

Når levende vesener skal inn i et nylig skapt materielt kosmos, sa kopierer superuniversets gud (the first creater) noe av sin sjelsessens og splitter denne kopien opp i millioner av sjelskvanter eller grunnleggende sjelsdråper. Disse inkarnerer som atomer i den nylige opprettede fysiske skapelse. Dette betyr ikke at the first creater (superuniversets gud)

Taper noe av seg selv men det er noe av dette vesens bidrag etter det sentrale kosmiske prinsipp. Disse sjelsessensene som er blitt til atomer i det nye fysiske kosmoset, vil etter vært  utvikle seg videre å bli inkarnert som molekyler og etter vært som enkle gasser og mineraler. Dette fortsetter opp igjennom hele kosmosets utvikling igjennom inkarnasjoner i forskjellige livsformer i det materielle univers inntil sjelen har blitt nok utviklet slik at den kan bli en skaper og opprettholder av et nytt materielt kosmos som tilfører skapelsen noe helt nytt.

Det at et vesens sjel ble skapt skjedde allerede ved det materielle kosmos skapelse. Og da ble vesenets individualitet også skapt. En sjel vil etter vært utvikles til å bli en ny superunivers skaper i hyperuniverset og da har sjelen bidratt til at superuniversets skaper (the first creater) har tilført skapelsen noe nytt. En kan med dette si at sjelsessensene som tilkommer ved begynnelsen av et materiell skapelse er avkom til the first creater og at den primære oppgave til et materielt kosmos er å opptre som ”rugekasse” slik at disse individuelle sjelessenser utvikler seg videre lang nok til selv å bli nye skapere av nye superuniverser inne i hyperuniverset. Utfri disse betraktninger vil det spiralmessige oppadstigende reinkarnasjonsprinsipp for en sjels utvikling være helt avgjørende etter det sentrale kosmiske prinsipp. Når Thomas derfor hevder at en før fødselen kom fra gud og at en ikke har erfart i noen livsform før dette og at en går tilbake til Gud etter døden og at en ikke vil erfare noe i noen ny livsform etter dette er det et brudd med det sentrale kosmiske prinsipp. Dette fordi da vil den sjelen det gjelder ikke tilføre skapelsen noe nytt igjennom sin utvikling. Hvis gud hadde gjort det på denne måten vil en få en lukket syklus som biter seg selv i halen hele tiden og det vil ikke utvikle denne guden noe videre i forhold til den større verden denne guden lever i og er en del av. Et element i det sentrale kosmiske prinsipp er at avkommet skal utvikle seg til noe annet enn sine foreldre dette fordi da blir skapelsen tilført noe nytt. Når du er blitt bevisst som individ er du automatisk underlagt det sentrale kosmiske prinsipp som innebærer at du utvikler deg igjennom oppadstigende spiralkretsløp via erfaringer som forskjellige livsformer. Forholdet mellom en individuell sjel og gud blir da som forholdet mellom et barn og dets foreldre. Det innebærer at barnet ikke er foreldrene og omvendt.

-----------------------------------------------

I begynnelsen i en sjels utvikling kan flere mindre sjeler gå kollektivt sammen og danne en større sjelsenhet. Dette er vanlig på mineralnivået. Her vil flere små atomskjeler gå sammen og danne et molekyl osv. På plante nivå forekommer det også at flere sjeler går sammen og danner en mer avansert sjel. Plantene er forresten også koblet sammen med planetens bevissthet og utgjør en energimessig enhet med denne. Neste trinn er insekter, og ved dette trinn slutter vanligvis mindre sjeler og fusjonere til større. Hvis en ser på for eksempel en bisverm utgjør denne en kollektiv bevissthet. Hver bie begynner også å få spirer for en individuell bevissthet.

Når biene dør om høsten vil sjelselementene til arbeiderne fusjonere med bidronningens bevissthet. Bidronningen overlever vinteren. I løpet av den første vinteren utvikles bidronningens sjelsaspekt seg fra gruppesjelsessens til individuell sjels essens. Når bidronningen da våkner om våren er hun et selvstendig individ som kommer innunder det sentrale kosmiske prinsipp. Dette innebærer at hun kommer inn i et oppadgående spiralkretsløp. Dette låser sjelen for videre fusjoner og hun vil måtte utvikle seg videre gjennom inkarnasjons prinsippet.

De nye arbeiderne som bygger opp bisamfunnet året etter vil da befinne seg et trinn under bidronningen i det lokale spiralkretsløpet. Dette innebærer at bidronningen fjernstyrer de andre individene i bisamfunnet fullstendig da hun befinner seg på et høyere bevissthetstrinn. Den kollektive bevissthet som bisamfunnet består av utvikler seg da videre gjennom bidronningen som individ og som igjen utvikler seg etter det sentrale kosmiske prinsipp. Når en bidronning dør vil hun kunne gå videre å inkarnere som en fugl. En bisverm vil da få anledning til å bli individualisert igjennom en ny bidronning. Det finnes også andre utviklingslinjer i innsektsverden som medfører individualisering av sjelene. En fugleflokk og en fiskestim har fremdeles en kollektiv bevissthet, men hver fugl og hver fisk utviler seg allikevel individuelt etter det sentrale kosmiske prinsipp.

Når det gjelder vesener som er på menneskenivå bevissthetsmessig vet disse at de er selvstendige individer. Hva som avgjør utviklingsbanen til en sjel på dette nivået er primært individets livssyn. På menneskenivå finnes det også grader av kollektiv bevissthet. En slik kollektiv bevissthet kan være en menighet for eksempel. Innen denne gruppen har individene samme grunnleggende livssyn og de kobles da energimessig til hverandre. I hele dyreriket og i overgangen til det riktige menneskeriket vil sjelene både være bundet til kollektive bevissthetsstrukturer samtidig som de er bevisst at de er individuelle vesener. Hvis en sjel har fått det for seg at det ikke finnes noe etter døden og er helt låst til dette (en ren materialist) vil vedkommende inkarnere på nytt som oftest i samme miljø som han forlot. Etter hvert som sjelen utvikles vil han erkjenne at de finnes en åndelig dimensjon og altså noe mer enn at han er et produkt av materien. I denne fasen vil han kunne utvikle seg videre igjennom religiøse grupper som kristne menigheter og lignende. Etter vært vil sjelen få grader av kosmisk bevissthet. Dette innebærer at sjelen først intuitivt begynne å erkjenne de egentlig sentrale åndelige prinsipper som styrer tilværelsen.. Når en person er kommet til dette utviklingsstadiet vil vedkommende etter hvert begynne å erkjenne de naturlige sykluser og naturlover for reinkarnasjon med mer. I denne fasen vil individet kunne komme i konflikt med dogmer i religiøse bevegelser som ikke anerkjenner disse sentrale prinsipper. Dette gjelder blant annet for kristendommen som ikke anerkjenner det sentrale kosmiske prinsipp.

Inkarnasjons veien er normalt slik at når en har fått en viss åndelig erkjennelse inkarnerer man innen visse religiøse grupper som utvikler denne erkjennelsen videre. Ved et vist nivå vil en ha utviklet seg over det nivået som den religiøse gruppe kan gi, og en begynner å søke etter dypere kosmiske prinsipper og erkjennelser. Når en har kommet til dette nivået inkarnerer man innen grupper som kan utvikle en videre på dette nivået. Disse grupper kan være i sterk opposisjon til for eksempel den ortodokse kristendom. Hvis en sjel som har anerkjent det sentrale kosmiske prinsipp går tilbake til den gamle kristne tankegang som sier at det ikke var noe før fødselen, vil det kunne skje spesielle ting. Ved når man først har lært det går vekk fra det sentrale kosmiske prinsipp oppstår det et tankemessig brudd med dette. Etter døden vil en slik sjel oppleve ting på astralplanet som vil forsøke å reetablere erkjennelsen om det sentrale kosmiske prinsipp. Hvis vedkommende fremdeles er helt fastlåst på det kristne dogmet, vil vedkommende bli presset vekk midlertidig fra det sentrale oppadstigende spiralkretsløp som det var ment vedkommende skulle følge. Dette på grunn av at enhver skaper sin fremtid gjennom sin erkjennelse og tankekraft. Vedkommendes neste inkarnasjon kan da bli som et individ på devaparalellen hvor en inkarnerer som en type deva uten selvstendig bevissthet men som er en del av guds kollektive bevissthet. Disse individer har egentlig ikke noen egen vilje men virker som et utøvende organ for the second creator. Det finnes også vesener på devaparalellen som har individuell bevissthet. Siden individet har en talentkjerne med seg angående individuell sjelsutvikling vil vedkommende på et senere tidspunkt gå tilbake til det spiralkretsløp det var ment vedkommende skulle følge. En annen mulighet er at vedkommende inkarnerer som en Zeta (en grå). Disse har ikke egen individuell bevissthet på samme måte, men har en kollektiv bevissthet. Denne kollektive bevisstheten blir kanalisert gjennom zeta dronningen som har individuell bevissthet og som derfor er ansvarlig ovenfor det sentrale kosmiske prinsipp angående hennes zeta gruppes åndelige utvikling. Vedkommende vil da måtte ta flere inkarnasjonsrunder i zeta samfunnet inntil han inkarnerer som en zetadronning. Som zeta dronning vil vedkommende igjen bli kjent med det sentrale kosmiske prinsipp og vedkommende vil ved neste inkarnasjon inkarnere som et individ på det spiralkretsløp det var ment vedkommende skulle følge.