Haunebu-serien ble utviklet av SS E-IV, som var en utviklingsenhet som lå under SS’s okkulte Orden for Den svarte sol. Ordenens logo ble designet av Heinrich Himmler, som var Reichsführer-SS fra 1929-45, Gestapo-sjef, og dypt engasjert i magi og det okkulte. Avdeling SS E-IV fikk i oppgave å utvikle alternative energi- og fremdriftssystemer. De lyktes i å utvikle antigravitasjonell elektromagnetisk fremdriftssystem.

Haunebu II kom i to modeller, totalt syv fartøyer ble produsert. Den første modellen kom i 1942 i fem eksemplarer. Den hadde en diameter på 26 meter, en besetning på ni personer og kunne fly uavbrutt i 55 timer. Den perfeksjonerte modellen het Haunebu II Do-Stra, og kom i 1944 i to eksemplarer. Den hadde en diameter på 32 meter og en besetning på tyve personer. Dens max-hastighet var over 21.000 km/t. Da krigen gikk mot slutten ble det ikke tid for masseproduksjon.

Haunebu III kom i bare ett eksemplar, og sto først ferdig i 1945. Dette eksemplaret fikk navnet Ostara, etter en gammelgermansk gudinne. Ostara hadde yteevne langt over et ”rundluft­fly”; Ostara var trolig menneskehetens første ”rundromskip”! Dette romskipet hadde en diameter på 71 meter, og besto av flere etasjer. Besetningen var på 32 personer, og det var plass til 70 personer. Ostara kunne teoretisk komme opp i 40.000 km/t og holde seg uavbrutt i luften (eller i rommet) i 7-8 uker. Ostara hadde 19 prøveflyvninger.

Robert Dale Arndt Jr. antar at SS-general Hans Kammler (1901 – april 1945?) i april 1945 stakk av fra Tyskland i Ostara sammen med utvalgte medlemmer av SS-eliten, Thule- og Vril-selskapene. Kammler var et administrasjonsgeni, og var på dette tidspunktet Tysklands tredje mektigste mann, med ansvar for alle hemmelige våpen og flyteknologiprosjekter. Vedvarende rykter hevder at SS-eliten etablerte en koloni under isen ved deres nylig annekterte område på Antarktis. Langt villere teorier antar at Haunebuen forsvant til en annen planet.

Maria Orsic forsvant også for godt i mars-april 1945. Ingen vet hva som skjedde med henne. På forskjellige vis var hun en nøkkelperson gjennom hele nazismens historie fra dens fødsel i 1919 til slutten av den annen verdenskrig i 1945. En selvbiografisk skisse fra henne ville være gull verdt, og kunne innebære at hele vår samtidshistorie måtte omskrives.

Rundflyene og Haunebu-modellene var ikke så praktiske som krigsmaskiner, deres fremste kvalitet under krigen var deres enorme hastighet og de enorme avstander de kunne tilbake­legge. Likevel, nazistene utrustet rundflyene og Haunebu-modellene med en rekke kanoner som kunne svinge i alle retninger på undersiden av skroget, og de ble brukt under krigen i par slag. Britene og amerikanerne visste om dem, så hvorfor har kunnskapen om dem blitt holdt hemmelig av begge parter etter krigen? Avtaler må ha blitt gjort. For NWO-kabalen var det av overordnet betydning å holde hemmelig at fri energi-teknologi alledere var ferdig utviklet og i bruk. Hele deres makt lå og ligger i verdensøkonomiens avhengighet av olje.

Nazi-Tyskland sendte den 17. desember 1938 en ekspedisjon til Dronning Mauds land på Antarktis, som Norge allerede hevdet å ha krav på, og annekterte den nordligste delen herav. De kalte denne delen for Neuschwabenland. Ryktet om at SS-eliten etablerte en koloni under isen som varte lenge etter den annen verdenskrig, blir ikke evaluert her (kilde). Det faktum kan imidlertid nevnes at nazistene hadde et prosjekt i Ukraina der tusenvis av vakre og velproporsjonerte unge kvinner i alderen 17-24 år ble rekruttert til Himmlers Antarktische Siedlungsfrauen (Antarktiske bosetningskvinner). Et annet faktum som kan nevnes er Operation Highjump, som den amerikanske admiral Richard E. Byrd (1888-1957) i 1946-47 fikk i oppdrag å organisere. Dette er fortsatt den største ekspedisjon noensinne til Antarktis, og involverte 4.700 menn, 13 skip og mange fly. Dette var offisielt en vitenskapelig ekspedi­sjon, men minnet mer om en militær invasjon. Ekspedisjonen ble plutselig avsluttet i februar 1947, seks måneder tidligere enn planlagt. Byrd rakk å si mye merkelig til diverse aviser og media om fantastiske rundfly, før han antagelig ble pålagt taushet. Erfaringene fra ekspedi­sjonen ble umiddelbart klassifisert som ”Top Secret”. Til dette rykte­komplekset hører også med flere merkelige uttalelser som USAs forsvarsminister James Forrestal (1892-1949) begynte å komme med. Det endte med at han ble han tvangsinnlagt på en psykiatrisk avdeling, og døde etter et fall fra et vindu i 16. etasje. Den offisielle versjonen er at han enten var forvirret eller begikk selvmord; mye tyder på at han ble drept.