Rapport angående drøm om tidsreise.

Mottatt natt til 16 Mai 2006.

Det hele var en del av en større drøm jeg ikke husker begynnelsen på.

Tidsmaskinen var en firkantet konstruksjon som kunne minne om en stor telefonkiosk.

Den kunne forresten brettes helt ut. Alle veggene i konstruksjonen var dekket av stor skjermer som dekket hele veggen. Den hadde antigravitasjon og svevde i ca mellom 5 og 10 meters høyde under tidsreisen. Den var bygget med såkalt isotomisk teknologi fra min opprinnelsesplanet (som befinner seg i et annet univers). Jeg fikk se koblings skjemaer.

Det var 3 til 4 personer inkludert meg med på tidsreisen. Tidsmaskinen ble styrt med et håndtak som en kunne skyve frem eller bakover. Ble det skjøvet bakover reiste en bakover i tiden og ble det skjøvet fremover forbi midtstilling reiste en framover i tiden. Reisen begynte med at noen ville til middelalderen. Der var det bare kriger og gamle slott. Til slutt var det noen som gikk av i denne tidsperioden og overlot tidsmaskinen til meg. Jeg var ikke interessert i denne perioden og satte håndtaket på full fart fremmover. Da vi reiste i fortiden så kunne vi reise fort. (Det vil si at tidsperpektivet ble fort spolet på skjermene i tidsmaskinen).

Når jeg passerte nåtiden begynte det å gå saktere. Jeg fikk forklart at dette skyldtes at fremtiden ikke var formet enda og at en komputer måtte regne seg frem til det mest sannsynlige framtidsscenariet som deretter ble vist på skjermene i følge den tidslinja vi befant oss på. Det var imidlertid mulig å stoppe å gå av i fremtiden å gjøre ting i de fremtidige tidsavsnitt. Tidsmaskinen stod ikke i nærheten av en by så jeg fikk ikke blikk på den teknologiske og arkitektoniske utviklingen så vidt jeg husker. Dessverre husker jeg ikke så mye om utviklings scenariene i begynnelsen av tidsreisen fra 2006 og framover i nær fremtid. Det var med i drømmen men jeg husket det ikke når jeg våknet. Jeg satte håndtaket på maks fremmover og de fremtidige scenariene rullet forbi på tidsmaskinens store skjermer. Tidsreisen varte så lenge Jorden eksisterte. Ved et tidspunkt endret alt seg plutselig. Det kan ha vært ca 100 millioner år frem i tiden. Da ble alt blått. Du kunne ikke se solen men alle levende vesener ble selvlysende. Det var helt andre livsformer med blant annet noe som kunne ligne store selvlysende maneter som svevde rundt i lufta. Vegetasjonen var også helt annerledes og det så ut som om det skulle være på en annen planet. Det var imidlertid på Jorda etter at en stor forandring hadde funnet sted. Det så ut som om det kun eksisterte primitive livsformer i denne periode. Jeg tenkte at jeg skulle stoppet tidsmaskinen her for å utforske nærmere men jeg fortsatte reisen frammover da jeg tenkte at jeg kunne utforske dette  nærmere på veien tilbake. Etter en stund kom solen tilbake og den selvlysende blå verden forsvant. Nå ble vegetasjonen mer normal igjen og høyerestående former for liv kom tilbake. Det så nå ut som om tidsmaskinen gikk saktere og saktere. Nå begynte det å bli mørkere og mørkere utenfor. Jeg fikk vite at dette skyldes at solen var i ferd med å slukne. Det ble nå halvmørkt. Plutselig ble det lyst igjen, men nå gikk det mot slutten for Jorden. Det var lavastrømmer over alt og jeg fikk vite at det nå bare var dager igjen av Jordens eksistens. På dette tidspunkt stanset jeg tidsmaskinen og gikk av. Ute traff jeg noen vulkanforskere som så ut som oss med romdraktlignende drakter på seg for å kunne klare seg i den intense heten. Disse var døds dømt så jeg tok dem ombord i tidsmaskinen og satte kursen bakover i tid. Jeg reiste så langt bakover at det ble sikkert og vulkanforskerne gikk av her. Jeg tror de opprinnelig var kommet fra en annen planet men at fartøyet deres var blitt ødelagt. Grunnen til at det siste scenariet skjedde antar jeg er at når solen har brukt opp alt sitt hydrogen, vil den trekke seg sammen. Når temperaturen blir høy nok på grunn av sammentrekkingen, vil heliumet som den har dannet av hydrogenfusjonen ta fyr. Dette fører til at solen raskt øker sin styrke og sitt volum flere tusen ganger på kort tid på grunn av at heliumet forbrennes raskere i fusjonsprosessen en hydrogenet. Solen blir dermed en rød kjempestjerne før den har brukt opp heliumet og blir en hvit dverg. I denne prosessen vil det bli utviklet så intens varme at planetene til og med Mars smelter. Jeg våknet før jeg kom tilbake til den merkelige tidsepoken med de selvlysende manetene som jeg ville studere nærmere. I følge de få scenariene i tidsreisen som jeg husker svakt kan jeg si følgende. Den sivilisasjonsformen vi har i dag med demokrati, valg og politikere har kort tid igjen å leve. Om ca 100 år er dette helt forsvunnet. Det blir mindre kriger i fremtiden. Det kommer imidlertid til å bli flere imperielignende sivilisasjoner som vil avløse hverandre. Demokratiet slik vi kjenner det i dag vil ikke forsvinne til fordel for tyranniske diktatorer, det vil forsvinne fordi folk innser at det ikke er et effektivt system på grunn av at de politikerne som velges av folket ikke gjør det folk forventer at de skal gjøre. Dette skjer fordi folk blir mer selvtenkende i framtiden og mindre villig til å  la seg styre av politiske autoriteter. Om ca 100000 år kommer det imidlertid et globalt imperium styrt av en kvinnelig leder som omfatter hele Jorden og muligens også flere andre planeter. På slutten blir det mindre mennesker på Jorden med små desentraliserte fredelige samfunn som er løst knyttet til hverandre, men som har kommunikasjon seg i mellom. Det er å bemerke at denne tidsreisen gjelder Jordens fysiske plan og ikke naturplanet over som flere av oss sannsynligvis vil komme til etter en oppstigningsprosess. Hva som skjedde i forbindelse med dette kan jeg dessverre ikke huske fra drømmen, men sannsynligvis vil folketallet på Jordens fysiske plan bli kraftig redusert når mesteparten av menneskeheten flyttes til et høyere naturplan. Det som gikk klart fram i drømmen er at jorden vil være befolket av mennesker og andre levende vesener på sitt fysiske plan i hele dens levetid.

Tore.