Referat fra drøm om besøk ombord i et Pleiadisk romskip om morgenen 18/8-1997 på Nesodden.
----------------------------------------------------------------------
Drømmens begynnelse var uklar men den hadde også noe med romske ting å gjøre. Jeg var her sammen med romfolk (Pleiadere) på en fjern planet, hvor jeg var med på å studere en type meget merkelige vesener som levde på dypt vann. Vi tok blant annet opp et av vesene med et stort glasskar. Vesenet este da ut på grunn av trykkforskjellen, men det var lagd slik at det ville overleve dette. Vesenet var delvis slimete med 2 store hvite øyne som stod langt fra hverandre. Det var ca 70 Cm høyt. Utseendre var ubeskrivelig sammellignet med jordiske dyr. Det var både brunt og grønt og slimete med flere følehorn og lignende. Deretter forandret drømmen karakter. Det ble nå til at jeg kranglet med Henning (en tidligere barndomsvenn) fordi han hadde ødelagt den modellen jeg hadde et pleiadisk romskip i stua. Han hadde brukt kniven på den og lagd en stor sprekk i den for å se hva som var inne i den. Jeg mente da at han skulle skaffe en ny romskipsmodell. Så endre drømmen karakter og jeg var med på å lage en fjernstyrt flymodell. (Slike som Rune ofte flyr med). Deretter endret drømmen seg igjen og nå var det meningen å bygge en ny modell av det pleiadiske romskipet (den som jeg har i stua) men nå med innmat slik at den kunne fly ved hjelp av de samme prinsipper som originalen. Dette ved hjelp av en vanlig flyflernstyringssender. Deretter forandret drømmen karakter igjen og jeg satt på en buss. Det virket imidlertid som om bussen ved et tidspunkt begynte å fly fordi den gikk oppover i ca 20 graders vinkel uten at en kunne se annet enn luft når en så ut igjennom vinduene. Bussen stanset ved siden av et virkelig pleiadisk romskip av sirkulær form som stod på bakken på en liten høyde inærheten av en skog. Det var imidlertid en asfaltert vei som gikk opp hit og endte i en liten snuplass/parkeringsplass rett ved siden av romskipet. Dette hadde samme form som den eldere Semjasetypen (Variation 1) men var mye større, Ca 30 meter i diameter. Det var laget av sølvblankt metall. Alle gikk av bussen. Noen deriblandt meg gikk bort til romskipet. Det var noe som kunne minne om en inngang etset på den underste del av fartøyet. Jeg viste innstinktivt hva jeg skulle trykke på, og hvordan jeg skulle tenke når jeg trykket på en delvis sjult knapp. Dermed åpent romskipet seg og vi gikk inn. Der var det et rom bestående av vegger med sølvblankt metall ca 10 meter langt og ca 2.5 meter til taket. Langs den ene veggen stod det en 6 - 7 merkelige maskiner. Langs en annen vegg var det noe annet utstyr. Alt ble hovedsakelig styrt ved hjelp av tankekraft. Det var høyst 2 - 3 knapper i hele rommet. På en eller annen måte viste jeg innstingtivt hvordan utstyret fungerte selv om jeg ikke kunne huske å ha fått noen opplæring i dette. Jeg prøvde en maskin som stod ved veggen som var en slags elektronisk infoboks hvor en kunne få informasjon om masse forskjellige emner på en skjerm. Dette apparatet ble styrt ved hjelp av noen enkle knapper kombinert med tanker angående det en vil studere. De andre greide ikke å sette igang noe utstyr da de ikke visste at de ble i 90 % betjent med tankekraft. Jeg fant ut at de 6 - 7 merkelige maskinene langs veggen var en slags simulator stoler. Vi fikk aktivert dem og vi tok plass i stolene. Vi skulle holde hendene på to flate plater av metall, en for hver hånd. Når jeg gjorde dette, svingte det en flat videoskjerm opp forran mitt ansikt og jeg fikk opp et tredimensjonalt blide av en liten jordisk by. Over husene og mellom trærne fløy det noen hvite fugler. Det kom så opp en stor sirkel til venstre i bildet. Spillet gikk ut på å dirigere en nesten umerkelig hvit sirkel med tankekraft slik at den overlappet en av fuglene. Fikk en dette til når den lille hvite sirkelen stod rett til høyre for den store, skulle en tenke at et skjøt. Traff man, ble den hvite fuglen sort. En kunne ikke se at noen stråle skjøt ut og traff den. Jeg lurte på om det hele virket ved hjelp av infrarød laser da jeg under drømmen trodde at jeg skjøt på virkelige fugler. En kunne også bevege bildet ved hjelp av tankekraft, slik at det var mulig å følge en bestemt fugl inntil den kom i riktig posisjon for skuddhold. Jeg husker jeg traff 5 til 6 fugler. Det krevde en helt spesiell tanke konsentrasjon og koordinasjon for å få spilt dette spillet. Når jeg våknet kom jeg ved nærmere tanke til at jeg ikke sjøt på virkelige fugler fordi de ikke falt ned etter at de ble truffet og ble sorte. Jeg skrudde så av spillet og gikk ut av spillestolen. Mens jeg spilte hadde mannskapet på romskipet kommet ut i rommet uten at jeg hadde merket dette. De andre var opptatt med spill. Mannskapet sa at de hadde tenkt til å ta hele gruppen med seg til Pleiadene. Når romskipet lettet, ville de sove en halv time. Jeg lurte så på om de ville oppleve en lang romferd som en halv time på grunn av søvnen. Dette var ikke tilfelle da de sa at romferden fra Jorden til Pleiadene som ville ta en halv time. De ville sovne fordi deres bevissthet ikke kunne følge med når romskipet hevet sin frekvens langs den engoniske akse for overfarten. Romskipet var altså av type C. Jeg fikk forståelsen av at de andre var vanlige jordboere og ikke star people eller walk ins. Mannskapet tok meg så med seg inn til et annet og større rundt rom. Jeg hadde ikke lagt merke til døren til dette når jeg kom inn i det første rommet til å begynne med. Det første rommet var delvis trapes rektangulært, mens det andre rommet var helt rundt. Det andre rommet var finere utsmykket enn det første rommet som bare bestod av glatte metallvegger. Det var blant annet et brunt materiale som kunne minne om tre på deler av veggene samt noen røde teppelignende affærer. Det var også et opphøyet skolekateter lignende bord av et brunt trelignende materialet med en stol til. I rommet var det også teknisk utstyr som ble bruk til audiovisuelle framvisninger ved foredrag og briefinger. Jeg fikk så utdelt en uniform. Mannskapet hadde forskjellige farger på sine uniformer. Noen hadde ensfargete beige uniformer lignende de som brukes av kadetter i TV serien Star Trek. Andre hadde uniformer med en rødligere fargetone. Noen få hadde flerfargete uniformer. Jeg fikk en flerfarget unifor med en blå grunntone, men hvor det også var røde og gule mønstre på. Deretter Satte vi oss i en sirkel og det ble så spurt om hvem som ville reinkarnere til Jorden. En seks til syv stykker rakte så opp hånden. Det var minst 20 stykker tilstede på møtet. Jeg fikk så beskjed om å utpeke den av de frivillige som skulle reinkarnere. Jeg kjente ikke noen av dem, men jeg pekte ut en type jeg syntes så røff ut, da jeg mente at livet på jorden kunne være tøft. Mette (den mellomste datteren til Ole Petter) protesterte. Hun var tilstede i romskipet som en av medlemmene av det rådet som foretok beslutninger og utvelgelse angående Pleiadere som skulle tilbys jordiske inkarnasjoner. Hun kunne imidlertid ikke legge ned veto da jeg hadde pekt han ut. Hun prøvde imidlertid å forklare han hvor ille og hardt livet på Jorden kunne være. Dette medførte at han til slutt frivillig trakk sitt kandidatur. Det så da ut som om han forandret form til et ikke menneskelignende reptil-lignende vesen. Jeg fikk da inntrykket at det var slik han hadde sett ut i sin tidligere inkarnasjon før han inkarnerte som Pleiader. Jeg måtte så peke ut en av de andre frivillige isteden. Jeg forstod også at den jeg pekte ut blant annet skulle sammarbeide med Mette. Jeg voknet så like etter at jeg hadde gjort mitt annet valg tankemessig, men før jeg rakk å peke. Under drømmen fikk jeg forståelse for at jeg skulle forlate jorden i dette romskipet for ikke mere å inkarnere her. Den jeg pekte ut skulle blant annet jobbe videre med det galaktiske arbeide jeg har gjort på Jorden. Etter drømmen fikk Jeg inntrykk av at Mette er svært viktig for Pleiaderne og romfolket forøvrig i sin Jordiske aktivitet. Jeg fikk også vite at Mette ikke er inkarnert på vanlig måte, men er direkte plassert på en slik måte at hun kan sammenlignes med en landsatt som er brakt til Jorden med romskip. Hun skal derfor besitte flere originale Pleiadiske egenskaper. Jeg fikk også vite at det viktigste med disse inkarnasjonene er nødvendigvis ikke hva man foretar seg på det fysiske plan, men at man er tilstede her. Energien til inkarnerte starpeople påvirker menneskehetens kollektive energi på en slik måte at menneskhetens kurs endres til et mere gunstig utviklingsmønster sett i galaktisk perspektiv.
Tore.