Det hele begynte med at Norsk Kornsirkelgruppe med Eva Marie Brekkestø i spissen satt på en Buss til Sverige for å undersøke Svenske kornsirkler. I Sverige fikk vi kontakt med en mann i 50-60 årene som virket som mellommann (kontaktperson) til en spesiell utenomjordisk rase. Denne rasen var svært interessert i Eva Marie, og det endte med at det ble avtalt tid og sted for et direkte møte med representanter fra denne rasen. Drømmen fortsatte med at vi dro til en spesiell plass i Sverige og her var det en kornsirkel. Vi gikk inn i kornsirkelen og ble umiddelbart teleportert opp til et enormt romskip som var flere kilometer i diameter. Besetningen på dette romskipet bestod av vesener med helt melkehvit hudfarge, og høyden varierte mellom 2,5 og 3 meter. Flesteparten av dem så ut som oss, og de hadde skulderlangt lyst hår. Flesteparten av besetningen var damer, og de var pene sett med våre øyne. Det fantes også representanter fra 2 andre kosmiske raser på skipet. Besetningen på dette skipet sa at det var de som hadde laget Milk Hill kornsirkelen i England i 2001. Du kunne ikke se så mye teknologi i skipet og rommene bestod av store saler hvor det kom et sterkt hvitt lys fra alle veggene. I enkelte store rom i skipet var det vakre parker med natur. De forklarte at jorden var ikke den eneste planeten i melkeveien hvor de lagde kornsirkler eller frekvensbildebaserte energibalanserings punkter som de kalte dem. Hensikten med disse var primært og avbalansere energiene på en planet primært i overgangsfaser i planetens utviklingssyklus. De ble inspirert direkte fra den galaktiske bevissthet og ble fra denne dirigert rundt til planeter i galaksen som hadde behov for denne assistansen. Noe av hensikten var også å inspirere tenkende vesener på en planet til å utvikle seg videre. De som var tatt opp i skipet ble tilbudt å være med dem på en rundtur i galaksen og vi skulle bo på skipet ca en måned. De skulle demonstrere primært for Eva Marie at kompleksiteten i kornsirkler lagd på Jorden var for en bagatell å regne imot kornsirkler de lagde på flere andre planeter. Det var Jeg, Rune, Guro, Eva Marie + 2 andre personer som var med på ekspedisjonen. Romskipet satte seg i bevegelse og vi ankom et annet solsystem. Her ble Eva Marie teleportert ned til overflaten på en av planetene rundt denne stjernen og fikk måle opp og kjenne på energiene i en ny ”kornsirkel” som nettopp var blitt produsert. Turen fortsatte og vi skulle besøke et flere forskjellige sivilisasjoner. Romskipet kunne bevege seg interdimensjonalt og kroppene til de som var ombord ville automatisk tilpasse seg nye engoniske frekvenser slik at dette ikke ble merket. Skipets naturlige frekvens lå på et energiplan som samsvarte med Jordens midtre astralplan, og atomene i den fysiske kropp ble automatisk tilpasset denne frekvensen når vi ble teleportert opp i skipet, så fra vårt synspunkt virket alt helt fysisk og håndgripelig. Tanken bak skipet og virksomheten var opprinnelig utgått fra Sirius systemet, men var etter hvert spredt seg til flere andre sivilisasjoner i galaksen som nå drev med denne typen virksomhet. På turen ville romskipet blant annet kjøre innom Erra i Pleiadene slik at Rune og Tore fikk hilst på Semjase. Hele turen tok ca 1 måned og vi besøkte ca 30 forskjellige stjernesystemer. Des høyere utviklet sivilisasjonen på en planet var dess mer kompliserte mønstre ble satt ned. Planeter mer primitive enn jorden til planeter mer avanserte enn Erra fikk sine ”kornsirkler”. De som lagde ”kornsirkler” levde derfor i store romskip og romstasjoner som reiste rundt i rommet for å utføre sine oppgaver.
Tore.